Høisand bad blei oppretta i 1897 av Nancy Johannesen
og vi sakser fra brosjyren: «paa et af Smaalenenes naturskjønneste Steder, en Vik af
Skagerak mellom Fredrikshald og Fredrikstad, er Høisand Bad beliggende, 30 Minuters vei
fra Skjeberg jernbanestation, med gode Jernbaneforbindelser.» Også Sarpsborgs innbyggere
hadde lenge benytta Skjebergkilen som utfartssted. Og da badet blei innvia i 1897 økte
tilstrømninga til stedet. Brosjyren kan videre fortelle at det allerede første år ble
oppnådd gode resultater med vannbehandling, særlig på gikt-, nerve- og
revmatismepasienter.
Sesongen varte fra juni til september, og man reklamerte
med «dets overordentlig naturskjønne Beliggenhed, det stærkt saltholdige,
gjennomsigtigt grønne og aldrig stillestaaende Vand, samt det tørre, sunde Klima. Her
kan man glæde sig ved friskt havvand og Furuskovens Balsamisk milde Luft.»
Sykdomsbehandling
Badet nevner særlig den rene, ozonrike havlufta, jevn temperatur og salte bad
som hjelp for: scrofulose og kjertelsykdommer hos barn, svekkelsestilstander som følge av
sykdom og overanstrengelse, leddgikt, revmatisme og for rekonvalesens etter langvarig
sykdom. Det tørre klimaet og «Omgivelsernes Rigdom paa Naaleskov» var særlig bra for
«brystpasienter». Man unnlot heller ikke å sidestille badets behandlingstilbud med
«Kontinentets berømteste Bad af dette Slags: Kreuznach, Wiesbaden, Nauheim m.fl.»
Varmbadehuset
Varmbadehuset hadde tolv avkledningsværelser, alle forsynt med varmt vann. Man
kunne få varme- og kalde vannkurer. Badets gytjemassasje var anerkjent, og gytjen blei
henta fra havbunnen ved badet, den skulle være rik på kiselnål, og den fantes i
«uttømmelig Mængde». Frisk furunålsekstrakt ble tilberedt daglig etter hotellets egen
metode, og furunålsbadet ble regnet som svært bra. Man framhevet at hotellet hadde godt,
krystallklart vann, analysert av stadskjemiker Schmelk, dette ble endog tilført hotellet
i en særskilt vannledning!
Kaldbadehuset
Dette lå like ved varmbadehuset. Her kunne badets gjester bade i åpen sjø. De
som ikke kunne svømme, badet i grunne kummer.
Hotellet
Hotellet ble bygget i sveitserstil og lå like ved badehusene. Hotellet hadde
verandaer og «komfortabelt møblerede Værelser» samt et stort leseværelse. Videre
hadde hotellet restaurant med en stor spisesal. Utenfor denne var det en lang veranda «af
store Furutrær beskygget», hvor man hadde utsikt over havet og landskapet rundt.
I tillegg til hotellet hadde man et mindre hus like ved
varmbadehuset, og flere nyoppførte villaer med verandaer og sammme innredning som
hotellværelsene. Villaene ahdde navn som «Hjalmars ro», «Frida lund», oppkalt etter
nevøer og nieser og andre slektninger til bestyrerinnen.
Henrivende utsikt over de bohuslenske klipper
Hvile og ro var viktig, og man forsikret badegjestene om at dette kunne man få
ved Høisand Bad. Videre skulle omgangslivet være enkelt og utvunget. Til tross for at
Høisand Bad var særlig populært utfartssted på søndager forsikret man i brosjyrer at
Høisand var et stille og behagelig tilfluktssted. «Furuskogens Stilhed» var i så måte
ypperlig til dette formål. Og like ved hotellet fantes det en «Naturpark» av høye,
ranke furutrær med støvfrie «yndige» spaserveier. Det var mulighet til mosjon, til og
med fjellbestigning til et høyt fjell like i nærheten der man hadde flott utsikt over
havet og «det svenske Bohuslæns Klipper»! Det var også fine muligheter for seiling og
fiske, og sikker havn for lystyachter.
Tilbake til hovedsiden for
utstillingen |
