Det er arkeologene Anne E. Skullerud fra Fylkeskonservatoren og Jakob Johansson fra KHM som har stått for utgravingen - og funnet.
- Boplassen ble delvis utgravd i 1991 og 1992 gjennom konvensjonell steinaldergraving i ruter og lag. Denne gangen benyttet vi gravemaskin og fikk gjennom flateavdekking gravd fram over et mål av boplassen.Under torv- og sandlaget (20-30 cm under markoverflaten) fant vi avtrykk i undergrunnen der det har stått stolper. Og etter hvert som de avdekkede stolpene dannet rekker, var det klart at vi hadde funnet et langhus, sier Anne E. Skullerud.
Huset består av en rekke med takbærende stolperekke i midten av huset, med rekker av veggstolper på begge sider av disse. Huset har da to rom; derav navnet toskipet.
- Slike langhus er kjent fra bl.a. fra Svinesundprosjektet og dateres til yngre steinalder/eldre bronsealder. Utfra redskapsfunn av flint som ble gjort på boplassen i 1992 og et ildsted som ble C14-datert til ca. 2500 f.Kr., er hovedaktivitet på lokaliteten anslått å være fra den delen av yngre steinalder som vi kaller "mellom neolitikum-periode B" (MNB). Det vi håper er at langhuset som nå er avdekket kan være fra samme periode. Slike funn er ytterst sjeldne i Norge. Metoden som ble brukt er avgjørende for å kunne avdekke slike hus- strukturer. I og med at boplassen ble gravet konvensjonelt i 1992 og vi nå flateavdekker i 2012, får vi mest informasjon ut av steinalderboplassen når begge metoder nå er benyttet, sier Skullerud.
Det er tatt ut prøver fra stolpeavtrykkene som sendes til datering.