Kulturminne i Østfold: "Det smeller på Rauer" - Østfold fylkeskommune internettportal
 

Kulturminne i Østfold: "Det smeller på Rauer"

rauernotis

77 år etter aprildagene 1940 er det fortsatt trefningene rundt Oscarsborg som har festet seg som startskuddet for krigsutbruddet. Men krigen kom til Østfold og Rauer flere timer tidligere. Her er historien om villfarne tyskere, utdatert utstyr, uklare kommandolinjer - og innbitt motstand inntil en feilaktig ordre om overgivelse kom.

På morgenkvisten 9. april 1940 kunne NRK radio melde følgende:

"I natt har tyske krigsskip passert Oslofjord festning. Kl. 04:30 meldes det om heftig kamp med festningens batterier"


Historien om Oscarsborg festnings innsats er sikkert kjent for mange. Krigen mot tyskerne hadde imidlertid begynt flere timer tidligere ute på Rauer fort.

Avisfaksimilie 9 april
Faksimile av Fredriksstad Blads forside tirsdag 9. april 1940. Trefningene ved Rauer er omtalt nederst til venstre. I fortsettelsen står det også om tyskerne som måtte i land i Engelsviken for å spørre om veien.


Kom sigende ut av tåka


Sent kvelden 8. april rakk bevokningsfartøyet Pol III å skyte varselskudd samt sende opp raketter som signalisere at «fremmede krigsskip trenger forbi bevoktningen» før den ble rent i senk av den tyske torpedobåten Albatros og deretter satt i brann. Kapteinen Leif Welding-Olsen på Pol III ble første nordmann som falt i kampen mot tyskerne.
  
rauer_Fig
 I 1939 leide marinen inn flere hvalbåter til bruk som bevoktningsfartøy. Pol III var bygget i 1926 og ble bestykket med en 76 mm kanon og to mitraljøser. Båten ble satt i brann 8. april 1940, men brannen slukket seg selv og etter en renovasjon ble den omdøpt til Samoa og havnet under tysk flagg resten krigen, der den gikk som vaktbåt. Pol III var i drift under ulike navn og ulike oppgaver helt frem til 2011, hvor den for egen maskin gikk til opphugging til Stokksund.
(Foto: Vestfold fylkes bildearkiv/ Wikimedia commons)

Signalet fra Pol II førte til at Rauøy fort ble varslet om den tyske eskadren ferd nordover i Oslofjorden med Blücher i spissen. Noe før halv tolv samme kveld observerte batterisjef kaptein Gullichsen på søndre batteri konturene av to mørklagt krigsskip i lyskjegelen fra en av lyskasterne på fortet. Hvilken nasjonalitet skipene hadde, var det ikke mulig å avgjøre. Kl. 23:32 åpnet søndre batteri først et løst, deretter et varselskudd foran baugen på forreste fartøy. Krigsskipene stoppet ikke, men blendet fortet med to lyskastere og fortsatte ufortørnet innover fjorden.
 
Rauøy_fort,_15cm_kanon_i_frittstående_kasematt_440
I dag står fortsatt to av 15 cm-kanonene på Rauøy. Kanonene var montert i frittstående kasematter. (Foto: Tommy Gildseth, Wikimedia commons)

Et par minutter senere åpnet også søndre batteri ild mot det fremste av fartøyene. Ildgivningen tok brått slutt etter fire avfyrte granater siden tåken var så tett at ikke strandlinjen på øya ikke lengre var synlig. Skipene forsvant videre nordover inn i mørket og tåka. Skytingen fra Rauøy fort ble sett av oppsettet på Onsøyknipen ved Fredrikstad, Færder fyr og vaktbåten Skudd II.

Spurte om veien i Engelsviken


De fleste av fyrene innover i Oslofjorden ble slukket utover morgensiden 9. april, og flere av de tyske skipene fikk etter hvert navigasjonsproblemer. To båter, R 20 og R 24, skulle sette i land soldater for å angripe Rauøy. R 24 fikk imidlertid problemer og måtte inn til fastlandet for å orientere seg. Etter en del språkforvirring fikk de til slutt vite hvor de var før de forsvant ut til den ventende båten. Rundt halv fem fikk kommandanten på Rauøy fort en telefon fra Engelsviken om at tyskerne hadde vært der og hadde spurt seg for om hvor Rauøy lå.

Halv seks på morgenkvisten 9. april satte R 20 i land tyske soldater på Rauøy nordøst for nordre batteri, før skipet trakk seg tilbake under beskytning med dekke av et røykteppe. Samtidig kom R 24 fram og ilandsatte soldater nær nordspissen, uten å møte motstand. Disse tyskerne rykket nå sørover og dannet etterhvert en linje med den andre gruppen. På norsk side sendte man alle tilgjengelige mannskaper nordover på øya for å stoppe fremrykningen. Alt tilgjengelig mannskap, inkludert de fleste av besetningen for søndre batteri (som ikke kunne beskyte landgangsomdrådet), ble sendt nordover på øya. Rundt kvart over seks hadde man på norsk side fått dannet ei skytterlinje på rundt 100 mann og to mitraljøser. Det kom etterhvert til en stillingskrig med harde kamper, hvor det fra norsk side ble skutt 45 granater fra Nordre batteri og ca. 2500 skudd fra mitraljøsene. De tyske styrkene hadde tap under angrepet, og enkelte kilder hevder at så mange som 60 - 200 soldater drept eller såret. Norske tap er oppgitt til to. Rauøy fort ble under kampene også kreditert med nedskytningen av et tysk fly.
 

- Overgi dere!


Rett før kl. åtte på morgen, etter to og en halv times kamp, fikk fortet feilaktig beskjed fra Horten om å overgi seg. Kommandanten på Rauøy sørget for å få ordren bekreftet på telefon før han ga ordre om ildopphør.

Skytingen fra fortet opphørte, men man lyktes ikke med å få kommunisert beskjeden til de tyske styrkene som fortsatte kampen. Kommandanten ba om lov til å gjenoppta kampen, noe som ble avslått. Den tyske ilden opphørte først etter at en hvit soldatundertrøye ble heist på ei line.

Under krigen anla den tyske okkupasjonsmakten en marineartilleriskole på Rauøy. I 1942 ble kanonene skiftet ut med fire 15cm SKL/45. Øya ble også brukt for internering av mer enn 500 russiske krigsfanger fra april 1944. Ved frigjøringen var det 381 russiske krigsfanger igjen i leieren.

I Østfold for øvrig var det fangeleire på Mysen i Eidsberg, Vartig ved Sarpsborg, Momarken i Moss, Rauer i Onsøy, Rygge og Havnås.

"Gammelt" utstyr og utrente mannskaper


Historien om da krigen kom til Østfold-skjærgården og kampene rundt Rauøy er også historien om utrangert materiell, utrent personell og en ukuelig tro på at krig var noe andre måtte utkjempe. Nøytralitetstanken stor sterkt, og preget forsvarsbevilgningene i førkrigsårene.

Fregatten Kong Sverre var antakelig utdatert allerede før den sto ferdig tre år etter sjøsettingen i 1863. Italiensk eik er fint konstruksjonsvirke, men skipet hadde nok kommet til kort i kamp mot pansrede skip som begynte å gjøre seg gjeldende fra begynnelsen av 1860-tallet og fremover. Noen av kanonene ble imidlertid gjenbrukt i 1913 da Hæren og Festningsartilleriet begynte å etablere provisoriske stillinger på Rauøy. Under første verdenskrig fungerte anlegget som nøytralitetsvern oppsatt med skyts fra Kong Sverre. Seks av de utdaterte forladerkanonene ble plassert på Rauøy. Samtidig med Rauøy ble Bolærne fort på Nøtterøy etablert.
 
rauer_Fig
Kong Sverre fungerte som losjeskip for rekruttene fra 1894 og lå på Horten havn frem til opphugging i 1933. Skipet er i dag kanskje mest kjent som epidemilasarett under Spanskesyken 1918. (Foto: Vestfold fylkes bildearkiv/ Wikimedia Commons)


Deler av kystforsvaret ble oppdatert i løpet av 1930-tallet. Turen kom etter hvert også til Rauøy, som ble kraftig modernisert. I 1934 ble fortet utstyrt med to 15 cm batterier, hver med to HKL/50 Bofors-kanoner med en skuddvidde på 19 500 meter. I tillegg fikk anlegget et luftvernbatteri og flere lyskastere. I 1939 tjenestegjorde 200 mann og snaut 20 offiserer i tre måneder om gangen. Soldater og offiserer rakk så vidt å bli kjent med skyts og utstyr før de ble rullert.

Så rakk de da også knapt å bruke utstyret før krigen var over for deres del.

Rauer_420
Rauer i dag. (Foto: Oslofjordens friluftsråd)
 

Tekst: Per Erik Gjesvold, Fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune

Sist oppdatert: 06.04.2017 Pål Blåflat Vikesland
Tirsdag 9 april_420